KJÆRESTEN SOM DU ALDRI FÅR
Hvis jeg skal oppsummere det til nå 12 år lange kjærlighetsforholdet til utøvende artisteri, så ville jeg kalt det en karusell. Det har vært komplisert.
I kveld skal TV2-seerne få se livet mitt komprimert til litt over en time, og låtene mine sunget. Dette er deilig og surrealistisk på samme tid. Jeg grugleder meg og krysser fingrene for at noen dere ute synes det er underholdende.
I starten av karrieren var alt et sammensurium av hendelser og følelser. Jeg startet i bransjen mens jeg fremdeles var tenåring, og da man føler alt. Hele meg var med på alle opp og nedturer, karrieren min og jeg var flettet sammen til en bylt av talent, ufullført potensiale og drømmer. Teamet jeg hadde med meg på management, booking og plateselskap ville meg bare godt, og ønsket å guide meg gjennom det meste. Jeg skulle ønske jeg visste bedre hvilken heldig jente jeg var.
I dag eier jeg min egen label; BERGER, og sammen med manager Cecilie har vi lagt opp til at jeg skal ha enda mer frihet til å gi ut låter når jeg vil og hvordan jeg vil. Det er deilig og jeg er stolt av det. Så over til kjæresten som du aldri får… Det har gått opp for meg at jeg nok aldri kommer til å bli helt fornøyd med det jeg presterer, jeg vil alltid prøve å bli bedre, og inni meg har jeg et bilde på at jeg jakter en skikkelse og at det aldri er helt meningen at jeg skal komme frem. Det kan av og til føles som kjærlighetssorg, men kan også kalles en drivkraft.
Mitt eneste ønske med å fortsette med musikk er å røre mennesker. At en strofe av en av mine låter skal få noen til å føle seg bedre, eller bevege mennesker slik at de får skreket ut den skvetten som har ligget på innsida av brystet i noen uker.
Slik er det, for et eventyr dette 31 år lange livet har vært. Alle de menneskene jeg har møtt og alle de stedene jeg har sett. Hver krik og krok av Norges land og rundt omkring hele verden har jeg fått reist pga musikken. Så takk. Takk til alle de som har heiet meg frem, jobbet med meg og også til dere som har gitt meg motstand og sagt at dere forventer mer, takk for at dere har gjort meg bedre, sterkere og til slutt en takk til livet selv for at jeg ble født med toner i hodet