Jeg visste vi kom til å bli venner
Denne lørdagen har jeg gledet meg veldig til. Jeg har gledet meg til at alle hjemme i stua skal få bli ordentlig kjent med Hanne Sørvaag. Historien hennes er fascinerende og dama er fascinerende.
Har du sett et finere smil?
Jeg husker at jeg trodde jeg hadde skjønt hvem hun var litt sånn på forhånd, men jeg fikk meg flere overraskelser rundt bordet denne dagen. Både størrelsen på hennes låtskriver-karriere, men også arbeidsmoralen og utholdenheten. Hun er rett og slett ei super-dame. Og ikke super som i perfekt og alltid sterk og uovervinnelig, men super på den helt andre, ekte måten. Sårbar, åpen, empatisk, lettrørt, selvransakende. Vi ble gode venner på gården og vi kunne snakke om alt. Vi deler nok også et blikk på å se det komiske i enhver situasjon, og der resten av gjengen på gården hadde behov for å være klovn og bajas, kunne Hanne og meg helst finnes i en krøket fnisepositur over absurditeten i det hele.
Hanne og meg har nok ikke alltid helt lik smak i musikk, men vi verdsetter begge den gode popen og en god låtstruktur. Så når jeg skulle angipe den svært personlige «Brief and Beautiful» så var det bare å ikke stå i veien, men legge sin egen farve på det hele. Jeg elsket å synge den låta.
En ting til som bare må nevnes i forbindelse med Hanne sin dag: IDA MARIA skapte et øyeblikk som var så deilig feministisk og frigjort at jeg rett og slett ble stolt av å overvære det. Så utrolig bra det må føles for kvinner i hele Norge å se noen være så sexy 6 mnd etter en fødsel. Rett og slett eie sin kropp hundre prosent og med overbevisning. Kudos!