MUITTE MU

For nesten et år siden var jeg på eventyr i Finnmark. Det var virkelig slik det føltes, jeg visste at vi skulle «lage tv», og det kan av og til å ha en tendens til å ta bort sjarmen av ellers givende opplevelser. Det kan bli et filter mellom deg og øyeblikket. Men denne gang var det ekte, fabelaktig, litt vondt og et ord som jeg flere ganger har brukt for å beskrive oppholdet i Karasjok: Det var sjelerystende.

Opplevelsen av å bli fratatt dine egne vante omgivelser, det rå landskapet og klimaet, det å forholde seg til mennesker som har en helt annen måte å tenke på enn min egen gjorde at jeg følte meg naken. Samtidig visste jeg at dette var en viktig opplevelse og noe jeg måtte gjøre. Det er å gjøre det som gjør deg redd som får deg til å vokse som menneske. 

Anneli Drecker, moi og min joikementor Ande Somby Foto: NRK

For å forklare dere som ikke har fått det med dere: Muitte Mu er en serie på NRK der artister reiser til Finnmark for å lære seg å joike. Og hva er joik? Joik er tradisjonell samisk chanting, og har tidligere blitt brukt som en transefremkallende sang for samiske sjamaner. Nå blir det ofte brukt i kulturelle sammenhenger og vi er flinke til å børste støvet av det når vi skal vise oss frem på OL-åpning og nobelkonserter. Men sannheten er at de færreste av oss forholder oss til joik i det hele tatt, selv om det er en så eksotisk og stor skatt innenfor verdens ur-kultur. Og visste du at mange samer og også mange nordlendinger har et anstrengt forhold til joik, noen skammer seg for å joike og i kirkene i både Karasjok og Kautokeino er det ikke lov til joike? Er ikke det rart…? I hvert fall. Når NRK ringte og spurte om jeg ville være med på dette, så hoppet jeg i været og sa ja med en gang. Så sinnsykt spennende å skulle lære seg noe helt nytt som jeg visste så lite om, og jeg håper virkelig dette kan være med å bygge bro mellom joikere, samer og oss søringer. Joik er faktisk så utrolig gøy og fullt av humor, akkurat som de fleste samiske ættede jeg har møtt, og nå joiker jeg støtt og stadig i dusjen, på tur og i bilen. Du kan egentlig joike hvem som helst, og hva som helst, og du trenger ikke å være flink til å synge for å joike, det er bare å sette i gang å lage lyder som fanger essensen av det eller den du vil joike. 

Ande likte klangen i denne

Ande Somby var min joikementor og er en av de mest fascinerende menneskene jeg har møtt. Så lun, så original, så ærlig og full av teitmorsomme tørre vitser. Han er samisk, joiker og professor i jus på universitetet i Tromsø. Han gjorde et utrolig sterkt inntrykk på meg, jeg kunne også bli irritert, fordi jeg ikke forstod hva han mente og følte meg dum. Men når alt kommer til alt er jeg glad for at han kom inn i livet mitt og ga meg noe jeg hadde mistet og trengte. Motstand, utfordring og en realitetssjekk. 

Når jeg skulle velge hvem jeg skulle joike falt valget veldig naturlig på Anneli Drecker. Hun har vært en av mine nærmeste støttespillere og inspirasjonskilder. Hun har banet vei for popjenter her i Norge, med å utfordre sjangeren og være kompromissløs, men samtidig leken. Hun er også en lojal og sann venn, klok og varm. Familien til Anneli hjalp meg gjennom en tung og litt ensom tid som ung ny artist alene i storbyen. Jeg har mye å takke henne for, og hun fortjente en joik, hun fortjente å bli udødeligjort. 

Sjekk denne baben da

Jeg må bare anbefale dette programmet for dere, ikke fordi jeg selv er med, men fordi jeg synes det er viktig at vi forholder oss til samisk kultur mye oftere. De har så mye å lære oss, spesielt nå fremover, der vi er nødt til å tenke mer på vårt forhold til moder jord, og hvordan vi skal leve livene våre. Etter oppholdet dro jeg rett til Berlin og skrev musikk så tangentene gløda. Det var helt tydelig at noe hadde blitt låst opp i meg, og sånn er det fortsatt et år etter. Takk Ande, Anneli og Finmark.